Til mutteren

"En kvinne som virkelig forteller hvor gammel hun er, skal man helst ikke betro noe. For hun kan plapre ut med hva som helst." Oscar Wilde

mandag 8. august 2011

Siland

SILAND
Utsjånad:
Silanda er ei mellomstor and med ein spiss utsjånad. Lengda er 52-59 cm og vengespennet 67-82 cm.
Hannen i praktdrakt har lang nakketufs og hovudet og øvre delen av halsen er svart med grønaktig glans. Nedre delen av halsen saman med magen er bleikt rustbrune med svartaktige flekkar. Ryggen er svart og undergumpen samt vengespegelen er kvite.
På hannen er hovudet og øvre delen av halsen raudbrune. Nedre delen av halsen samt sidene på frambrystet er gråaktige. Resten av undersida er kvit. Den lange, smale og beine nebben er raud med svart overdel, og føtene er raude.
Hannen i eklipsedrakt ser om lag ut som hoa men har ein stor kvit vengeflek 
Utbreiing :
Silanda har som laksanda sirkumpolar utbreiing, som strekker seg gjennom Nord-Amerika, søre deler av Grønland, det nordlige Europa med Skandinavia, og austover tvers gjennom det nordre og midtre Asia. Nesten heile verdspopulasjonen er trekkfuglar og storparten overvintrar langs kystane av Nord-Amerika både i aust i vest og sør, ved Vadehavet og langs Europa sin Atlanterhavskyst, austre deler av Middelhavet, kystane av Svartehavet og det Kaspiske havet samt på Kina og Japan sine kystar. I nokre område kan ho sjåast heile året. Dette er sørkysten av Alaska, Island, det sørlige Noreg, den svenske vestkysten samt Danmark og storparten av Storbritannia.
Leveområde i Noreg:
Silanda er talrik og jamt utbreidd over det meste av landet, unnateke dei sentrale fjellområda samt skogfylket Hedmark. Den norske hekkebestanden er om lag 25 000 til 30 000 par. Silanda er mest talrik ved saltvatn, både i ytre kyststrok og inne i fjordane, og held seg ved bukter, sund, elveosar og mellom holmar og øyer. Ho likar best klart vatn enten det er salt eller ferskt, og helst der det er mykje fisk. Ved ferskvatn hekkar arten både langs innsjøar og elver opp til vierregionen.
Kilde Tekst: Wikipedia

Vi har alltid denne typen and ved hytta og i år var det eit kull med 13 små nøster. Dei kjem ein tur tidleg om morgonen og  på ettermiddag. det som var trist var at det blei ein andunge mindre for kvar dag. Ein dag måtte vi berge ein unge som låg fast i tanga, mora prøvde å få den med men nei til slutt for ho med jengen og den eine låg att. Når vi løfta den var det ei krabbe som holt den, vi fikk rista den av og ungen for som den var skåten etter fam. sin .
Ferien tok slutt og det var ingen ender igjen.
Gleden blei stor når vi i helga fikk besøk av 13 andunger som var blitt ein del større, men foreldrene såg vi ingenting av.

Ingen kommentarer: